Back in business!
Hei igjen! Beklager sen oppdatering, men BlogSpot har dessverre vært blokket i Kina et par uker. Tidligere kunne jeg skrive innlegg her, men ikke vise bloggen, mens det nå har vært total sperre. Nå er det midlertidig åpnet igjen, ser det ut til :) Problemet er nok at noen skriver fy-fy-ting om Kommunistpartiet, så da er det best å bare sperre alt for kineserne :p
Et usaklig bilde fra Pudong :) (bloggfyll)Yess, nå har det jo gått en måned siden sist så det bør være litt av hvert å fortelle, skulle man tro! De siste 2-3 ukene har vi hatt relativt mye skolearbeid, med et par eksamener og en bøling med case. Er ikke no mer stressende skole her enn i Norge, men de er ufattelig flinke til å legge alt VELDIG konsentrert. Vel vel, nå er det værste over, og det er lov å glede seg til jul :) Har lastet ned en haug med julesanger her, og tenkte som så at det er like greit å sparke høytiden i gang så fort som mulig! Elsker julen, og da er det kjipt om det ikke varer lengre enn de 2 ukene jeg er hjemme=) Frykter at det er lite juleforberedelser her i landet, siden de fleste rett og slett ikke feirer jul. Er hvertfall ikke kommet noe julepynt i butikkene ennå. Julegater trenger vi derimot ikke bekymre oss for, all den tid det blinker i neon og henger lys i trærne 365 dager i året =)
Ready to get viced!!
Sist jeg skrev var det like før Miami Vice-party. Det kan man vel trygt si var en suksess! Absolutt den tøffeste festen siden vi entret Shanghai:) Opplegget var som så at alle betalte 60 kuai (50,-), og drakk og spiste så mye man ville. Party-arrangørene John Ivar og Thomas trengte kjøleskaphjelp, og siden vi har en fryser til disposisjon ble jeg med dem når det skulle handles. Om man ikke får nok blikk som hvit mann på supermarkedet, får man hvertfall det når man triller på én vogn med sprit, øl og vin, én med snacks og én med frukt og annet stæsh. Om jeg ikke husker feil hadde vi noe sånt som 150 bokser øl, 8 flasker sprit, 6 rødvin, 9 hvitvin og 6 champis. Dette i tillegg til all snacksen og frukten kom vel på rundt 1600 kuai. Personlig tenkte jeg at det kom til å bli alt for mye, men ut i de sene nattetimer var alt borte=)
Festen ble holdt hos Kai Simon & Co, noe som passet perfekt siden det er stappet med tacky horelys og småporno innredning i leiligheten deres. En etter en gled det inn sleikete gutter med hvite bukser og pastellfargede blazere, samt smått dristig kledde damer :) På topp var vi nok rundt 40 stk, og stemningen var upåklagelig=) Kan vel i stor grad la bildene tale for seg selv her (om du ikke har sett dem ennå, er det bare å trykke på bildet over). Som dere ser hadde jeg bommet smått med fargen på dressen min…hadde tenkt meg en pastellgul dress, men fant ikke riktig stoff på silkemarkedet. Så da tenkte jeg ”what the hell” og kjørte signalgrønt! Er ikke siste gang den brukes, for å si det slik ;D
Smiske med vår kjære kinesisklærer ;pSingapore-Kristin er linselus :)
Forrige uke var vi på bedriftsbesøk hos ITP, et norsk selskap som produserer klær i Kina. Når vi var der holdt dem bl.a. på med noe greier til Pizzabakeren, samt Xtension-kolleksjonen (dem vi var på åpningsfest for). Er ikke så mye å si ut over det at de som jobbet der meget mulig innehar verdens mest ensformige og kjedelige jobb. Mulig det er mer bedrøvelig å sitte i sykehusheisen og trykke på knapper, men det er i så fall ikke mye. Selve syingen ble gjort i en stor hall (se bildene). Ellers var det mange mindre rom hvor det gikk på rent samlebånd, og jobben til hver og en gjerne var å sette en ting i en annen ting. Ja, den største produksjonen deres var visstnok Anna-dukker. Jepp, slike livredningsdukker alle skoler har. At de produseres her kan jeg skjønne, men er det virkelig marked for SÅ mange Anna-dukker?? Min barne- og ungdomsskole hadde én, og den hadde nok ”been around the block” en stund, for å si det slik. Her produserte dem altså slike som om det var oppblåsbare ”flerbruksdukker”. Fikk ikke noe tall på antall ferdige produkter de produserte i året, men dem som trykket skrift på lungene i dukken, hadde kapasitet til å trykke 5 millioner "lunger" i året. Tydeligvis big business!
Unity :)
Har også greid å tilskrive meg enda et sykehusbesøk i løpet av den siste måneden. Forrige søndags formiddag, midt i eksamenskjøret, satt jeg flink og pliktoppfyllende på skolen og leste. Etter et par timer følte jeg meg ikke særlig vel, og fant det best å pelle skrotten hjem. Noe som skulle vise seg å være smart. De neste 5 timene ble tilbrakt på porselenet, i 2 forskjellige stillinger. Etter at kroppen hadde vært tømt uendelige ganger, og den kastet fra seg absolutt alt som jeg prøvde å stappe inn, fant jeg det smart å besøke doktor kineser. Nå er dem riktignok rimelig effektive på den internasjonale avdelingen (skulle bare mangle med de prisene), men de som kjenner Jørgen, vet at tålmodigheten kanskje ikke er på sitt beste når han er trøtt, lei og må drite hvert 5. minutt. Derfor passet det bra at Dag Henrik var med som klagemur :) Doktorbesøket i seg selv føltes smått unødvendig når han etter å ha målt blodtrykk og brukt stetoskop konkluderte med at det var ”some kind of flower. I think you should eat soft food”. Jepp, det var det han sa. Jeg spurte hva i svarte det skulle bety, hvorpå han skrev det på kinesisk. Det hjelper fint lite, sa jeg, så han skrev det på engelsk. ”Flower”. Selv etter å ha fått resultatene fra ”den brune prøven” tviholdt han på dette med flower. Javell sa jeg, og tenkte at jeg uansett får noe antibiotika (de skrive ALLTID ut antibiotika), samt noe magesmertebedøvende og et par pulvermiksgreier jeg skulle drikke. Den ene miksen smakte sjokolade og gikk rett ned. Den andre var som å drikke saltvann og var dermed uaktuell. Enden på visa ble hvertfall at jeg ble frisk etter et par dager, selv om magen måtte ”spises stor” igjen :p
Teppanyaki-tur med gjengen fra Singapore. FIRE! Det var vel det jeg hadde for denne gang! Bare 30 dager til jul nå, og vi er nok flere her som gleder oss til å returnere :) Tjohei, vi snakkes! =o)
