Da var "sydenferien" over, og jeg er returnert til, en noe kjøligere, Shanghai. Skulle gjerne slikket sol (evnt sløvet i skyggen) i noen dager til =) Saigon (Ho Chi Minh) holdt seg stabilt over 30 grader, og de siste dagene nøt vi en enda varmere tilværelse på Phu Quoc Island like sør for Kambodsja.
Allerede første kvelden kom den kjente "verden-er-ikke-stor"-følelsen. Vi ankom like over midnatt, og stakk ut for å teste nattelivet, hvorpå jeg ble sittende i en liten lokal bar og diskutere Bodø/Glimt med 2 Brønnøyværinger :) Ellers er ikke utelivet i Saigon noe å skryte av, og i følge Lonely Planet preges uteplassene i byen av hyppige "breakdowns" fra politiet. Uteservering er tydeligvis ikke lov, for når politiet passere i gatene er det full panikk og alle bord blir flyttet inn. Når de har passert er det ut med bordene igjen :)
Pappa og Kjell
Neste formiddag ble vi hentet og kjørt til Mekong, en 5-timers kjøretur sørover fra Saigon. Interessant og kjøre 5 timer på en motorvei, og se bebyggelse absolutt hele veien! Folk liker tydeligvis å bo langs veien i rimelig skralle hus. Det meste bestod av bambus og bølgeblekksplater, og en nord-norsk stiv kuling her ville nok gjort kål på det meste =)
Samme kvelden ble vi tatt ut på middag, og naturlig nok ble det servert en del fisk. Vietnamesisk mat er både sterk og mild, og det brukes mye "hot pot"; en suppe på en varmeplate på bordet, som man hiver grønnsaker, fisk, kjøtt etc. oppi. Ellers slår det meg gang på gang hvor kjedelige vi er med fisken i Norge. Til å være en fiskenasjon skulle vi absolutt greid å finne på noe morsommere enn kokt eller stekt. Når man får den servert i Asia er det som oftest gjort noe med dem med olje, urter osv. som gjør at det faktisk smaker
godt! O_o
Mekongs småkonge
Etterpå bar det til en uteplass, og jeg fikk bekreftet min anelse om at fabrikkeieren var av de mer respekterte i byen. Her sto de linet opp servitører, og en som jeg tror var eieren (kledd i helt hvit dress Miami Vice-style, sleik i håret og dødsporno bart) sto og håndhilset på oss når vi kom. Vi ble så geiledet inn til et bord helt fremme ved dansegolvet, og straks vitne til noe som i Trøndelag ville resultert i full slåsskamp og umenneskelig bannskap; Remy Martin XO, 2 flasker, ble servert
med is! Oppi cognacglasset la dem en stor isklump, og før den var halvsmeltet kom de med ny. Av respekt for vertsskapet tar man jo i mot det man får, men det er nesten sårende å se slik drikke servert slik :p
Neste dag var vi på et lite fabrikkbesøk, og nøt ellers dagen nede ved hotellbassenget :)
Fabrikkbesøk
Når vi ankom Saigon igjen, hadde jeg som mål om å være med på flere fabrikkbesøk, men siden noen kvelder ble litt sene, valgte jeg å heller "hvile øynene" ved hotellet og prøve å se litt av byen. For å komme seg rundt i Saigon er det som sagt rimelig håpløst å sitte i en buss, så jeg hoppet derfor ikke på en av dagsturene som arrangeres på den måten. I stedet hev jeg med me denne karen...
...som faktisk hadde en bok med norske "referanser" :) Tam, som han het, syklet meg først til "War Remnants Museum", hvor de har utstilt amerikanske fly, stridsvogner og våpen, samt en meget interessant ikke-akkurat-USA-patriotisk bildesamling. Her var det en haug av rimelig groteske bilder av vietnamesere brent av napalm eller blåst i filler, likhauger, døde barn og i det hele tatt. Videre hadde de en egen liten avdeling for "Agent Orange", et middel for å drepe og fjerne planter. Dette spredde dem enten ved å spraye med vanlige spylere, slippe med klasebomber eller med fly. Greit nok funket dette til å drepe planter, men giftstoffene påvirket også mennesker i slik grad at det hvert år ennå fødes flere tusen vannskapte barn, enten med flere hoder, armer, ben, fingrer, oppblåste kroppsdeler osv.
Foster på glass utstiltEtterpå insisterte Tam på at det var tid for massasje. Ante meg jo med en gang at det kanskje ikke var
bare massasje de drev med, siden jeg tross alt var i Vietnam, men jeg lot det gå. 1 times massasje kostet 10 dollar, men som jeg tenkte tok det ikke lang tid for litt "utvidede tilbud" ble presentert;) For dems del håper jeg de er mye bedre til
det enn massasjen, for resultatet ble den mest rævva massasjen jeg har hatt :p
Podega-statue...?
Vondere i ryggen enn 1 time tidligere tok Tam meg med til en podega. "Hva er en podega", spurte jeg, og Tam sa at "det er en podega det". "Vi må vel dra til podega da", svarte jeg. Ved inngangen til denne podegaen sto det en dame og solgte noe jeg trudde var fyrverkeri. Tøft!! Skuffende var det røkelsespinner, som hun tente på, og plutselig sto jeg der med 40 røkelsespinner og visste ikke heeeelt hva dette var. Rundt meg gikk vietnamesere og stakk disse røkelsespinnene i krukker foran forskjellige Gude-statuer. Det slo meg etterhvert at der jeg gikk rundt og stakk røkelesespinner i forskjellige blomsterkrukker hånet jeg sikkert deres religion på hver tenkelige måte. Apropos religion vet jeg ikke helt hvilken det her var snakk om...fristet til å si buddhisme, men de solgte bilder og smykker med både kors og hakekors (??), så ikke helt lett å få tak på O_o
Utsikt fra sykkeltur med Tam
Siste stopp var et market, som jeg var like kjapp ut av som jeg kom inn. En kjapp titt sa meg at dette var akkurat det samme som vår kjære Qi Pu Lu i Shanghai; et "kjøpesenter" med massemasse små boder med aaaaltfor mye folk. Jeg kjøpte noen belter og t-skjorter utenfor, og returnerte. I forhold til Kina, begynner de ikke på 20 ganger den prisen man egentlig skal betale her (tror jeg da...) =)
Eksempel på tunnellene
Neste dag stakk vi på halvdagstur til Vietcongtunnellene, Cu Chi tunnels, hvilket mildt sagt var imponerende! Under Vietnamkrigen gravde Vietcong 200km (!!) med underjordiske kanaler, som gikk i 3 nivå: 3 meter under jorden var "krigskanalene" som ble brukt for å flytte seg under strid. 6 meter under jorden bodde dem, og 10 meter under jorden var sykehus og andre greier. Og med tanke på hvor små og mørke disse gangene er, er det intet mindre enn imponerende at noen (flere tusen folk) kan oppholde seg der over lengre tid. Noen i flere år uten å se dagslys! Her ble barn både laget og født. Attpåtil...de var gravd ut med dette:
Når man ser slikt, ser man hvilken motivasjon og hat disse folkene måtte sitte med. Amerikanerne mistet mange soldater i dette området, og det kan man skjønne godt. Dem, en gjeng med gutter tvunget til å løpe pissredde rundt i skogen, skal fighte mot noen som har motivasjon til å grave 20 mil med underjordiske kanaler, bo i dem i flere år, lage utspekulerte feller og kjenner skogen som sin egen bukselomme. Nå hadde dem selvsagt langt mer avanserte våpen, men med mindre man brenner skogen fullstendig ned (noe de delvis gjorde), har dem lite å stille opp med.
Tunnel-inngang
Fellene var også meget kreative. Det er tydelig at Vietcong her har tenkt på én ting; smerte! Masse smerte! En kule i hodet vil drepe én, mens utspekulerte feller vil gi herlige smerteskrik, og gi amerikanerne en byrde ved å flytte den skadede igjen. Denne kalles "Tiger trap", og var kanskje den mest brukte:
Tiger trap
Den ligger under gjorden, skjult under blader og et lokk festet som en gynge. Med mindre to helt like tunge soldater springer over på hver sin side akkurat samtidig, faller man ned og lander på noen fine bambusspyd med gift på toppen. Gjennomspikret av 13 bambuspinner kan man hyle seg inn i døden.
Souvenir trap
Min favoritt er nok denne, Souvenir Trap. Den var også gjemt i bakken, og når man treffer den tråkker man rett ned på et spyd. I ren refleks vil man trekke foten opp igjen, noe som resulterer i at man kjører 4 spyd inn i leggen igjen. Den kalles Souvenir trap fordi man må operere den bort, og derfor ta hele driten med seg tilbake til leiren.
PAIN!!
Slik var altså de fleste fellene. Man kan bare tenke seg til hvilken frykt som spredde seg blandt troppen når en av soldatene falt ned på bambusspyd eller fikk hele foten gjennomspikret av kniver.
Alt i alt var Saigon en ikke spesielt fascinderende by, og vanskelig å ferdes i pga alle scooterene. Distriktet vi bodde i er det typiske backpackerdistriktet, og følgelig var det en del liv her. Men siden det i Vietnam ikke er lov å bygge hus bredere enn 3,5 meter (se øverste bilde), blir det heller ingen barer og uteplasser som blir bredere enn 3,5 meter. Barene med mest liv var dem som lå på hjørnene, og derfor litt større plass ut mot gaten enn de andre. Om noen skulle planlegge en lengre ferie i byen, tror jeg kanskje man burde vurdert noen lengre utflukter i tillegg =)
Trykk på bildet for album
Tidlig neste morgen var det tid for en roligere tilværelse på Phu Quoc Island! Vi visste ingenting om øya før vi dro, men ble fortalt at det skulle være Vietnams paradis. SWEET, tenkte vi :) Med en gang vi landet på den lille flyplassen fikk vi følelsen av å være på en litt mindre og roligere plass enn Saigon.
Vi måtte vente litt på at bungalowene skulle bli klare når vi kom, så vi vandret ned til "sentrum". Den lille fiskerlandsbyen bestod stort sett av små butikker og små "kaféer" med bittesmå plaststoler. Herlig at man ennå har slike steder hvor markedskreftene ikke har brutt gjennom ennå :)
Duong Dong
Trafikken her var også mye roligere enn i Saigon, så vi leide oss scootere med en gang. Øyen er omtrent 7 mil lang og 3-4 mil bred, og siden vår by, Duong Dong, lå omtrent midt i på langsiden hadde vi 2 dagsturer foran oss :) Første dagen kjørte vi først østover til en herlig liten fiskelandsby, Xa Ham Ninh. Her var det en god stemning blandt innbyggerne, selv om de materielt sett ikke hadde så mye. Blir nesten litt misunnelig på folk som kan leve et så rolig liv, uten særlig innflytelse fra utsiden =) Selv om de er fattige i vår målestokk, kler de seg bra, oppfører seg bra (spesielt i forhold til kineserne!), og var generelt mye gladere enn hva man kanskje skulle tro. Litt Thailand-stemning, på en måte :)
Lunsj på gaten =)
På vei til landsbyen skulle det være et veldig fint fossefall. Vi fant inngangen, og ble først møtt av en krokodilledam. "Dyrepark!", tenkte vi, men videre var det kun uttørkede dammer og noen blomster. Etter 3-400 meter kom vi til fjellsiden, som visstnok var veien til fossen. Etter å ha vandret et lite 5-minutt, slo det oss at fossen måtte være rimelig liten siden vi ikke hørte en lyd, og ved siden av oss lå det en tørrlagt elv. Vi konkluderte med at fossen kanskje ikke var så aktiv, noe som ikke er så rart med tanke på at de ikke har regnet på øyen de siste 3 månedene :p
Crocs!
Videre kjørte vi sørover midt i øya, og kom omsider til An Thoi, som regnes som øyas hovedstad. Her var det litt mer liv enn i Duong Dong, og vi spiste lunsj en plass hvor det satt to karer med en kasse pils og drakk seg dritings, midt på søndags formiddag:)
De får sagt det...
Videre cruiset vi kystveien tilbake, og det er rimelig fantastisk å se 2,5 mil med nydelig sandstrand ligge urørt! Hele veien bor det folk, og vi har vel aldri blitt hilset på så mye før :) ALLE, spesielt barn, vinket og ropte når vi passerte, og vi følte oss mer enn velkomne=)
Xa Ham Ninh
Neste dag kjørte vi nordover, noe som ikke var en fullt så fin tur som andre veien. Her så vi vel ikke asfalt på hele turen, og der det hadde vært høvelig gode grusveier dagen før, var det nå stort sett sandfyllt og humpete vei hele dagen. Etter noen timer (surret først halvannen time for å komme oss ut av vår egen by...), kom vi til spissen i nord, og så over på noen fjell som visstnok var Kambodsja. Sånn medium spennende spiste vi en god sjømat-lunsj.
På veien hjem ble bare veien dårligere og dårligere, og et visst punk kjørte vi på noe som minner om et norsk tursti, selv om det på kartet var merket som "stor vei". Hvertfall ikke noe bil som ville kommet seg frem der! Vi var heldige nok som møtte på en familie på scooter som guidet oss frem :)
Skal man oppsummere øya, så vil jeg si at det nok er Vietnams paradis :) Laaaaaaaaange nydelig sandstrender og rolig sydhavsøystemning. For vår del kunne det gjerne vært et par barer og noen flere restauranter (de fleste var ved de forskjellige hotellresortene). Disse stengte kl 22, så etter da var det lite å finne på for alkoholtørste nordmenn ;) Et par ganger øynet vi håp når vi hørte litt musikk, men det var stort sett bare ungdommer som drakk kokkosmelk...
Massasje, barbering og skrubbing :)
Ellers ble det stort sett bygd opp strandbarer på den delen hvor resortene så langt hadde lagt seg, så om disse blir holdt åpne lengre er det potensiale til å bli en skikkelig strandpartyøy!
Et norskt par fra pappas nabobungalow
Det var det jeg hadde om ferieturen så langt :) Mulig jeg kommer tilbake med mer etterhvert som jeg kommer på ting. Nå har jeg 2,5 uke ferie igjen her i Shanghai, og om 8 dager kommer Ingunn på besøk! :D Hun kommer samme dag som det er kinesisk nyttår, 18. februar, noe som visstnok er den største partydagen i Kina! GLÆÆÆR MÆ ;D
Hei så lenge!!
