Sykehusbesøk og storbyforurensning

Jada, Jørgen trengte kun knappe 2 uker får å komme seg på sykehus i Kina. Problemet var en hoven ankel, som stort sett bare ble værre og værre. Det var fredags kveld, de andre var dratt på fest, og jeg tenkte at "Tjah, kan vel liksågreit bruke kvelden på et kinesisk sykehus, så man får prøvd det også." Som sagt så gjort! Jeg fant adresse til et sykehus med en internasjonal avdeling i vår eminente Shanghai-guide, og hev meg i en taxi.


En 25-minutters taxitur senere var jeg fremme ved Huashan Hospital. Jeg hinket meg inn, og fant ei som pratet litt engelsk i en resepsjon. Hun spurte om jeg ville til den internasjonale avdelinga, hvilket jeg absolutt ville. Fikk beskjed om å sette meg ned, før det kom en kar med rullestol. Det kan godt være at å trille folk i rullestoler er det eneste han gjør, men han mestret det ikke særlig bra. I oppoverbakke føltes det som han sleit no fælt bak meg, mens det i nedoverbakker bar en frykt for at man fikk litt vel god fart.

Nu vel, etter å ha trillet en liten stund og kommet inn i en ny bygning, var det på tide å ta heisen opp. Her ble jeg vitne til god ressursbruk, i form av en dame som satt i en stol inne i heisen. Hennes oppgave er nok å trykke på knappene, men siden hun lå med mp3-spilleren på og sov tungt, måtte vi klare den bragden selv. Dette var også tilfelle i mine senere heisturer.

Vel oppe i 15. etage var den internasjonale avdelingen. Her pratat de grei engelsk (som seg hør og bør), og skaffet kjapt til veie en lege. Dvs etter å ha forsikret seg at jeg skrev under på alle papirer. Legen så på foten, dro i tærne og spurte hve jeg hadde bedrevet, før han konkluderte med at han ville få en sportslege (hadde jo spilt basket dagen før) til å bandasjere foten. Det tenkte jeg ville gjøre sinnsykt vondt, men leger vet da best..? Hvertfall, når han dro, kom det en ny lege og spurte samme spørsmål, klemte sinnsykt hardt på foten så de gjorde nå inni h******* vondt, og sa han ville ta røntgen av foten. Greit, har aldri tatt røntgen før, så det kan jo bli moro, tenkte jeg.

Nå fikk jeg en ny rullestoltriller, med en mye bedre rullestol. Dette var tydeligvis ikke hans første dag, for han trillet veldig fint! Nynnet gjorde han også, slik at det ble en fin tur:) Røntgen-avdelingen lå selvsat i et tredje bygg, og her var det virkelig helgestemning. Her røyket man i gangene, og det var litt siesta over det hele. Omsider kom det en kvinnelig lege og tok to bilder av foten, før jeg ble trillet opp igjen. Vel oppe i 15. etage var det bare å vente på røntgenbilderesultatene. Her traff jeg på en hvit mann (muligens amerikaner) som hadde no dritt med øyet sitt. Ifølge han var jeg heldig som kom opp dit, og ikke i hovedresepsjonen hvor det lett tok mange timer mellom hver gang man fikk litt hjelp. TJOHO, LUCKY ME!

Anyway, når legen (han som ville ha røntgen) kom, fikk jeg vite at det ikke var noe brudd, og at jeg bare måtte ligge rolig med foten høyt, og ikke røre meg. Jawohl, sa jeg. Når jeg fikk høre at det kostet 1400 kuai blei jeg brått litt skuffet. Men så fikk jeg litt medisiner også, slik at det ikke ble penger rett i dass :) Noen antibiotika-tabletter og en flaske med noe blankt som jeg skal legge på foten 3 ganger for dag. Det blanke lukter ingenting, og har kun kinesist etikett. Tipper det er vann.

Ja, så det var mitt lille sykehusopphold=) All-in-all trudde jeg det skulle være litt mer fancy, og litt bedre service. Ble ikke tilbudt et glass vann en gang. Men det er vel med sykehuset som resten av Kina; veldig mange folk som jobber med meget lav produktivitet. I Norge er helsevesenet underbemannet, men de som er der jobber hvertfall. Her ser alle ut som 16-åringer med deltidsjobb :p En nærmere titt på regningen viser også at ved at de brukte 2 leger (noe som for meg var helt unødvendig) har jeg måttet betalt legehonorar på 450 kuai 2 ganger. Smartypants altså! Glad jeg har forsikring :)

Men foten er bra i dag da, så noe riktig har dem gjort:) Tipper antibiotikaen gjorde utslaget. Bør være helt fin over helgen.


Ellers har temperaturen saaaakte begynt å krype nedover. Det er fortsatt over 30, men ser ut til at tiden med 36-38 grader er over (YIPPI!!). Forurensningen har også begynt å vise seg fra sin beste side, og gir et fint storbypreg. Härlich!

I kveld kommer pappa da! Etter å ha gjort noe foretningsgreier lengre nord i Kina, kommer han hit og blir frem til tirsdag. Vet ikke helt hva man skal finne på, men uansett korslig å få besøk:)

Jess, det var det jeg hadde for denne gang! Bada-bing!