Just another week in Shanghai
Nok en uke i Shanghai! :) Vi storkoser oss fortsatt her nede og jeg føler meg mer og mer hjemme her. Har tatt litt tid å venne seg til den store folkemassen, noe som stadig vekk overrasker meg.
Denne uken har det skjedd en god del. Skolen har begynt for fullt, og det ser ut til at det kreves noe mer lesing i år enn hva som har vært tilfellet de to siste årene. Men det skal vi vel klare! =)
Tirsdag var vi på bedriftsbesøk hos en liten kinesisk fabrikk som produserer noe sylindergreier. Direktøren syns det var storveis at vi kom, og hadde forberedt et halvannen times foredrag om forretningskultur i Kina, og en omvisning på fabrikken. Han hadde tidligere studert i Europa, og hadde derfor en ganske så annerledes tankegang enn den vanlige kineser, spesielt når det kommer til kvalitetssikring og organisering av de ansatte. På fabrikken var det kun familie og venner av familien som arbeidet. Bror, søster, svigerbror og svigersøster :) Veldig interessant å høre på, og noe jeg tror vi kan få stor nytte av senere.
På kvelden var vi invitert på åpningen av Xtension, et sportsmerke laget av en norsk-kineser. De skal visstnok selge forholdsvist dyrt ekstremsportutstyr i Kina. Lykke til, sier nå jeg. Vi tok uansett turen, siden vi fikk en mulighet til å sprade rundt i de nye skreddersydde dressene våre og drikke champagne:) I ettertid mistenker jeg at vi var bedt mest for å fylle opp lokalet. Statssekretær Yrvin i sin fine røde buksedrakt var der, og det hadde sett rimelig tynt ut for tv-kameraene om vi ikke sto i bakgrunnen når de filmet. Men men, vi er nå en gang nordmenn, og takker ikke nei til en liten fasjonabel fest med mat og drikke!
Noe av sortimentetOnsdag var duket for nytt oppmøte i dress. Denne gang på en lunsj arrangert av NBA (Norwegian Business Association). Her fikk vi høre en liten presentasjon av DNV's aktiviteter i Kina, og en oppdatering av verdensøkonomien. Sistnevnte ble holdt av en liten kineser som jobber for DNB NOR Market her i Kina. Det han ikke vet om verdensøkonomien trenger man heller ikke vite:) 200 foiler ble rast gjennom på en halvtime, og vi var klare for lunsj.
Ellers har uken også bestått i å ordne seg visum for resten av året, og frustrasjon rundt det. Først satt Daggi og jeg en time i kø på visumkontoret på tirsdag, men måtte dra før det ble vår tur for å rekke den Xtension-greia. Så dro vi dit på onsdag, satt 2 timer i kø, for å få beskjed om at jeg manglet et av de 7 dokumentene vi måtte ha. Der og da ønsket jeg meg et litt mer korrupt Kina, slik at et par hundre kuai kunne fikset jobben. Men nei. "It's okay, you can come back tomorrow," var beskjeden jeg fikk. Så da, etter å ha hentet det arket jeg trengte (hadde aldri fått det utlevert) på skolen, var det duket for nye 2 timer i ventesalen. I løpet av det oppholdet fant jeg ut at 1) området rundt visumkontoret er det største arealet i hele Kina hvor det ikke selges én eneste matbit og 2) hele Shanghai tar t-bane klokken halv 6 om ettermiddagen. Siden kineserne har null respekt for hverandre, og driter i om de som skal av t-banen kommer seg ut før de selv går inn, var det rimelig praktisk å være et hode høyere og større enn gjennomsnittet. Every man for himself, sa jeg, og presset fisete menn og sjanglete damer av veien. T-banen er allikevel billigere og mer fornøyelig enn å sitte i en taxi i rushtrafikken. Apropos rush; den saktegående trafikken mellom Bodø sentrum og mørkved en ettermiddag føles ikke så ille lengre:)
I helgen har vi også fått testet litt nye ting. På fredag dro Daggi, Namhee og jeg på noe vi trudde skulle være den fantastiske kombinasjonen av KTV (karaoke) og Spa. Sammen. Men det viste seg dog å være to separate avdelinger. Vi valgte da spa, og fikk hjelp av en småbrisen kinesisk dame når vi skulle velge massagepakke. De hadde 3 typer bodymassage; en til 118, 188 og 288. Den fulle tanten sa at selv om det sto kinesisk massage, thaimassage osv, varierte det egentlig bare i grad av gavmildhet på massagejentene... Vi valgte den minste pakken.
Massagen var ellers grei, selv om det føltes som hun prøvde å grave ut ryggvirvlene mine til tider. Hun masserte hele kroppen, og utelot vel kun et område. Vi måtte ha skjorte og shorts på oss, så det ble ikke mer intimt enn nødvendig, heldigvis :-) Vi lå alle på madrasser på samme rommet, kun skilt av noen stråvegger. Det lå også en annen mann der når vi kom, og tidvis kom det lyder fra den kanten som gjorde at jeg mistenkte ham for å ha kjøpt den dyreste pakken... Heldigvis forsvant dem ut etterhvert.
Hit me baby one more time!Vel massert dro vi en tur på McDonalds, og fant ut, til vår store fornøyelse, at det lå en karaokebar rett ved siden av! Vi har tatt på oss oppgaven med å kvalitetssikre karaokestedene før vi tar med oss folk dit, så her var det bare å innfinne seg:) Plassen het Big Echo, og kan vel ikke kalles en karaokebar. Stedet består av masse rom i forskjellige størrelser. Rommene koster fra 80 til 280 kuai i timen. Det dyreste heter "Party Room", og vi måtte selvsagt få kikke inn. Det viste seg at dette var Party Room i ordets rette forstand! Det bestod av en stooooor sofa, egen bar, en liten scene og en gigantisk flatskjerm. Kan se for meg en fest eller to der i løpet av året ja!! Vi valgte det nest minste rommet, og hadde en fornøyelig time med allsang:) De som jobbet der stod tidvis utenfor døren og kikket inn og gliste. Man må vel tro at de har hørt sin del av dårlig synging i løpet av årene, så det tar vi som et kompliment:)
Turbojugend fra Canada. I Shanghai.Det var alt for denne gang! :)
No comments:
Post a Comment