En liten oppdatering :)

Da var det gått såpass lang tid at det må skrives noe her, matnyttig eller ikke :) Har ikke skjedd så fantastisk mye spennende den siste tiden, men noe skal man da klare å rable ned!

Kai Simon og Thomas på I love Shanghai

De siste par ukene har det vært mye skole, men ikke mer enn hva vi er vante til. Forskjellen er størst i den grad at det i de fleste fag skal skrives oppgaver i stedet for skoleeksamener, noe som i og for seg er greit. Har i den sammenheng fått mitt første direkte møte med kommunistpartiets aktiviteter; kontroll over internett. Her sitter det tydeligvis noen glupe hoder, for Kina er simpelten blokket for de internettsidene som, ja, kanskje ikke sier seg HELT enig i CCPs (Chinese Communist Party) meninger. Det er jo tross alt de som styrer landet, så har man muligheten til å dempe motstandsbevegelser, så hvorfor ikke? Vel, jeg tenkte hvertfall først å skrive en oppgave om ytringsfrihet, noe som er å skyte seg selv i foten all den tid det ikke er ytringsfrihet her =) Dvs., på en blog som denne kan en kineser skrive stort sett hva som helst (noen ting er selvsagt tabu), men om man lager en side som oppfordrer andre til å mene det samme, er det forbudt. På gaten kan man også prate om det meste, men ikke stille seg opp og prøve å skaffe tilhengere. Det er kommunispartiet som kan å passe sine interesser det! Emner som er tabu er gjerne ting som Tiananmen-massakeren og Falun Gong-bevegelsen. Søker man på dette på google her i landet (så fremt de ikke stenger google), får man opp mange svar, men ingen av linkene funker. CCP har tegnet et annet bilde av slike ting for kineserne, og åpner man nettet for utenlandske sider ser de jo hva som egentlig hendte :)

Tror jeg glemte å nevne en liten hendelse som skjedde for en liten måned siden i bygget vårt. Daggi og jeg var på vei til skolen, og på vei ut av bygningen vår så vi en liten folkemasse samlet utenfor hoveddøren. Vi snek oss ut, og merket fort at her hadde det skjedd et eller annet som trykket stemningen en smule. Det lille glasstaket over inngangen var knust, og på bakken var det en meter lang, halvmeter bred blodstripe. Rundt stod det bæreposer med blodige håndkle og papir, samt en mopp som kunne vært hentet ut av enhver skrekkfilm. Da var det altså en kineser som fant det for godt å rett og slett hoppe fra 10. etage. Etterhvert har vi lært at det faktisk ikke er en så uvanlig greie, for inne på campus hoppet det ei jente i dag morges. Jan var så heldig å sykle forbi bare minutter etter det skjedde, og da sto det en liten folkemasse rundt og pirket i henne. Grunnen er visstnok ofte at studentene her har et enormt press på seg for å prestere. Ikke bare er det stor konkurranse, men foreldrene sparer hele livet, og satser alt på at barnet skal få en bra jobb (evnt. gifte seg med en mann med bra jobb) og bli forsørget av dem når de selv blir eldre. Den norske tankegangen med at man "tar et år med et eller annet bare for å se om man liker det" er rimelig fraværende her. Er man så heldig at man i det hele tatt kommer inn på et universitet (for folk rett fra videregående er det 3 000 av 300 000 som kommer inn på Fudan), så studerer man det man kom inn på, for å si det slik=) Medisin er forøvrig det minst ettertraktede studiet her. Pratet med en kineser som sa at ingen ville bli lege siden man da stort sett blir statlig ansatt og har langt fra de karrieremulighetene som business-fag gir. I tillegg til at det er mange år skole, selvsagt. Leger har det med andre ord ikke like bra her som i Norge:)

Ellers har jeg etter 3 måneder her lært at vi ikke har det så aller værst hjemme i Norge:) Hadde forsåvidt tenkt at det ville være min konklusjon uansett, men man ser det så klart når man er her. Har også hatt en del forelesninger om Kina ellers som bekrefter det hele. Vi som kun er i Shanghai ser jo bare den rike delen av landet, og etter å ha blitt fortalt litt om hvordan det er på landsbygda blir jeg som nordmann mildt sagt sjokkert. Greit at landet har en booming økonomi, men det er fortsatt 800 millioner, 15% av verdensbefolkningen, som er bønder i dette landet, og som bonde i Kina er man rimelig fattig. En stor tilgang på arbeidskraft gjør også at arbeidsforholdene ikke er bedre enn nødvendig. Kineserne får store øyne om man sier at damer får permisjon fra jobb et år etter de har født barn, og at pappa også kan få permisjon. Eller at man kan få en grei sum med penger selv om man ikke jobber! For ikke å snakke om at alle har tilgang til et profft helsevesen, uten å betale for det. Kan ikke som nordmann komme å si hvordan man skal drive et land med 1,3 mrd innbyggere, men det er interessant å se forskjellene, og hvilke utfordringer landet står over.

Tenkende meg på I love Shanghai

Nå er det knappe 2 mnd til jul, og jeg gleder meg! Trives bra her, men har ikke noe problem med å holde på min vestlige kultur ;) Heldigvis begynner det å bli litt kaldere, så jeg slipper å savne været så mye :p Kunne sikkert laget en rimelig lang liste over ting som irriterer med med Kina og kinesere, men må sitere Thomas på at "negative tanker er selvforsterkende, så det bør man holde seg unna." :o) Savner hvertfall stort sett ALT det norske, og det skal bli veldig bra med ordentlig norsk husmannskost i julen! Steinars juleribbe, here I come! :D

2006-10-20 Peppes, I love Shanghai og Attica

Har ikke så voldsomt med bilder å legge ut denne gang. Trykker du på bildet over kommer du til et album med noen bilder fra forrige helg, da vi var på et lite norsktreff på Peppe's Pizza (jepp, den norske kjeden) og et par utesteder; I love Shanghai og Attica. Ja, må vel kommentere Peppes litt, som jeg må si skuffet meg. Her så jeg frem til å komme til et "norsk" sted, hvor jeg kjente maten, kunne sitte i rolige, intime omgivelser og se på gamle ting på hyllene. I stedet kom vi til en åpen restaurant med en bar i midten. Daggi beskrev det meget bra; en Starbucks som selger pizza. Menyen var lik den som er i Norge, men pizzan smakte veldig tamt, og servicen var til tider begredelig. Er ikke noe mer enn en selverklært forretningsforståsegpåer med mine 2 år på skolebenken innen faget, men hvordan skal man tjene penger på å åpne en pizzarestaurant i Shanghai når man ikke tilbyr noe ekstra? Rett rundt hjørnet ligger Pizza Hut, og enhver kineser vil nok heller dra dit, til en amerikansk kjede (kinesere liker USA, enten de sier det eller ikke) enn Peppes som ser dønn lik ut, bare dårligere mat. Hadde de tatt med seg konseptet med mer avskjermede boder og den korslige stemningen, ville de idet minste tilbydt noe de ikke har alle andre plasser. Håper de har råd til å tape pengene de har satset her, for å si det slik :)


Det var det jeg hadde for denne gang! Ikke så mye å rapportere, så da blir det litt lavere frekvens på bloggingen, dessverre :) Neste helg er det Miami Vice-party, så etter det er det garantert noe å rapportere!! Vice-party er diskutert helt siden Thomas og Jan kjøpte ferskenfarget og rosa dresser. Noen kom på den geniale idéen med å kle alle opp i slike horrible antrekk, og derfor her jeg selv gått til anskaffelse av en signalgrønn dress:) Kanskje ikke så veldig "Vice", men den skiller seg ut hvertfall ;p Såe, stay tune!! Og send mail da ;)

Jørgen ut, sulten stut.