Hilsen fra Vietnam :)

Hei paa er! :)

Bare titter innom for aa skryte av herlige 32 grader =) Hittil har vi vaert i en by soer for Hu Chi Minh, men naa er vi kommet tilbake og skal vaere her hvertfall 3 dager. Morsomt land, og ganske mye mer avslappende enn Shanghai! =) Gidder ikke skrive saa mye mer her naa, men kommer tilbake med fyldig rapport naar jeg kommer hjem.

Hei saa lenge! :-)

Idag...

...er det et par ting som irriterer meg:

• Meg selv! Kunne absolutt lest mer kinesisk, så muntligeksamen ikke hadde trengt å bli "mama hoho"
• Kinesiske postvesenet. Bestilte noen t-skjorter fra et amerikansk nettsted for 3 mnd siden. De ankom juleaften, og lå der 14 dager, før kineserne sendte dem tilbake!! Det gjør dem tydeligvis når ting blir liggende over 2 uker. Rundt regnet har jeg dem vel om...5 dager etter jeg har reist herfra.
• Tax-free godteri. Trenger det ikke, men sikkert som banken at det blir spist opp.
• Treningssenteret. Hadde det enda ikke ligget rett ved, så man hadde hatt en liten unnskyldning...

Smekk på fingrene til BI....og Jørgen

Tenke seg til! Her er vi blitt servert karakterer rangert fra A som beste og B som dårligste, vært strålende fornøyd, og får nå beskjed om at det er blitt brukt feil karakterskala! FY, BI! Man kan skylde på skitten mus (her: et rotete Kina-land) enn så lenge, men etter 3 år her nede på man kunne se nærmere på seg selv. Underliggende årsak til et slikt utbrudd er selvsagt at minst en av mine karakterer kanskje ikke var en rettsmessig B allikevel...

I morgen er det kinesisk muntlig eksamen. Jørgen har lest i...altfor kort tid!! HJELP! Men det ror man vel inn

"Ni hao, laoshi! Ni yao xin faxing? Aaaa, ni de xin faxing piaoliang! Wo ai ni de xie."

BANZAIIIII

I dag savner Jørgen...

...røykeloven. Bedrøvelig å vaske dongeribukser etter en kvelds bruk pga bedriten røyklukt. Senere i dag kunne Jørgen savnet vaskemaskiner som faktisk vasker klær, hadde det ikke vært for hans emminente tøymykner som dekker over den bedritne lukten.

"I'm washing the China way!"

Clapton-konsert og mere til :)

Hei igjen!!

Da har vi endelig vært på Eric Clapton-konsert! Lørdag trappet en gjeng av oss opp til Shanghai's storstue Shanghai Indoor Stadium (eller noe sånt...).

2007-01-20 Clapton-konsert og karaoke

(trykk for hele albummet)

Vi startet kvelden med middag på italienske Da Marco, hvor jeg, etter å ha ventet en liten time på resten av gjengen, fikk servert den beste pastaen jeg har spist her i byen. Ja, om mulig det beste måltidet faktisk! Kan vel bli en tur dit igjen, selv om lokalet var litt så som så. Jess, men da var da ikke restaurantbesøket som var interessant her!

Vi beregnet et lite 40-minutt på å komme oss til konserten, noe som skulle være nok i massevis, den korte avstanden tatt i betraktning. Nok en gang greide Shanghai å sprutskite på oss, og vi ble vitne til den mest saktegående trafikken i manns minne. Nu vel, vi kom frem etterhvert, og greide uten noe videre mikkmakk å finne plassene våre inne i konsertlokalet.

Her er det plass til 8-10.000, i følge Thomas.

Man kan vel trygt si at det var flest vestlige som hadde interesse (evnt. råd) for å se gamle Clappy opptre. Sjelden man ser en SÅ stor samling med ikke-kinesere på et område i Shanghai:)

Konserten startet bare 25 minutter etter hva som var annonsert, og uten noe oppvarmingsband. Liksågreit, for stemningen tok seg opp med en gang Clapton dro i gang! Vet ikke hvor gammel han er, men fantastisk at han greier holde på så lenge, og synge og spille så bra ennå. Med seg på scenen hadde han en god blanding av gammelt og ungt som så absolutt kunne sine saker.

Midt i konserten ble kassagitaren dratt frem

Nå er ikke jeg noen Clapton-fanatiker, men dro kjennsel på en del av låtene. Ellers hadde han mye bluesrock som kunne minne litt om Springsteen. Meget moro og livlig, og med maaange gitarsoloer! :D Mot slutten ble det spilt en del gamle klassikere som "Wonderful tonight", "Layla" og "Nobody knows you". Eneste som manglet i mine øyne var "Tears in heaven", men alt i alt var jeg meget fornøyd med konserten! Ikke helt det samme å sette på den piratkopierte dobbelt-plata her hjemme...


Etter konserten var kvelden ennå ung, og vi bestemte oss for å prøve det første og beste vi kom over. Etter å ha gått et lite timinutt uten å finne noe, var vi akkurat på vei inn i en taxi i det Stizzy sa han så noe som blinket 50 meter unna, og at han lovet at det var noe der. Akkurat DET angret han litt på 3 minutter senere, når vi satt inne i et karaokelokale og Stissy ble overfalt av "selskapsdamer". "Skamegå, skamegå, skamegå, skamegå, skamegå" ;D

Stizzy ble mer komfortabel etter å ha byttet plass :D

Etter å ha byttet plass med mer rutinerte Daggi ble det bestemt at vi tok én øl hver før vi gikk. Damene ble sittende, og vi fikk en øl hver. Plutselig var ikke alt så ille lengre, og Stian luftet karaokestemningen med "Stay another day". Etter Andreas fikk avklart at peanuttene på bordet ikke kom til å ruinere oss allikevel, ble det stemningen for en ny runde øl, samt noen flere karaokelåter.

Stian likte at det var damer tilstede.. ;)

Daggi og jeg har som kjent prøvd flere karaokeplasser allerede, og forgjevest prøvd å mase med oss folk. Det blir kanskje litt lettere etter en slik kveld med "New York, New York", "Cotton Fields", "Hotel California", "Bestame Mucho" (ehh..), "Take me home" og mange mange fler :)

Etter Stian fikk avslutte med "My way" og damene fikk ledd seg ferdig, trippet vi videre. Og vi kom ikke ut av bygningen en gang før vi så et skilt hvor det sto "De Crib Club". Det måtte jo testes, tenkte vi, og kom oss omsider inn i en liten heis.

Innestengt i 3. etage

De Crib lå i 4., hvilket betød at vi måtte trykke på alle knappene så vi hvertfall fikk se hva som var i de andre etasjene. 1. etage var fryktelig likt et bordell, eller hvertfall en lang gang med masse dører. 2. etage var det visstnok en restaurant eller noe. 3. etage var det en vegg (!!), eller et skap som dekket for rommet innenfor. "Hey, tenk hvor kult om noen stod der," sa jeg, og vips så var Thomas og jeg innestengt.

De Crib Club (jada, vet den drinken gir homopoeng!)

De Crib Club viste seg å være en meget hyggelig plass! Her var det ganske lite, men bra musikk og hyggelige priser :) I tillegg kom en rimelig skjenkt eier flere ganger bort til oss med gratis tequila;) Der og da skjønte jeg at dette ikke ble noen "liten tur ut", som tidligere forespeilet...

Carlos, eier'n, til høyre. Visstnok fra Jamaica, noe som kanskje ikke kom som noe sjokk ;)

Etter en liten time her dro vi videre til Park 97, en uteplass med flere forskjellige avdelinger. Den viste se å være rimelig sucky når det er lite folk der, men vi fikk da spilt noe billiard anyhow =) Etterpå var det duket for Taco Popo, visstnok en standardplass å spise nattmat, selv om undertegnede aldri hadde vært der før. Smått mette bestakk vi en taxi-sjåfør noen ekstra kuai's så vi fikk alle 5 gjenværende i én taxi.

Ja, det var altså konsert-lørdagen vår :) En av de morsommere kveldene ute, og det blir jo gjerne det når man drar ut og bare ramler inn en eller annen plass=)

Andreas spiller biljard...

Nå er det snart ferie en hel måned får oss her nede, og det er vel reiseplaner på samtlige. Jeg skal til Vietnam i 11 dager, til Hu Chi Minh (eller Saigon som det ble kalt før). Skal møte pappa og finne på et og annet, vil jeg tro:) Gleder meg til å se landet som har myntenhet som heter "dong" ;p Har ikke satt meg inn i hva som er å se der ennå, men regner med det er et og annet fra Vietnam-krigen som kanskje ikke setter amerikanerne i så veldig godt lys. Det kan være moro å se :)

Da er det bare å takke for seg igjen!! Tjobing, heihei!

Ja, åsså et lite musikktips til slutt! Paolo Nutini - These Streets (hele albummet, altså). Ekke no nytt album, men det e nytt førr mæ, og æ anbefal det. Såe, yess! Og der skreiv æ på dialekt gitt!

Dagens tanke

Noen ganger lurer jeg på om kinesere er produsert på samlebånd. Ekkelt å tenke på hvordan en så stor mengde med sosiale ufyseligheter kan bo på samme sted. Må være noe som er grunnen til at hver og en handler i arrogante ulogiske veier.

Vår nye romkamerat

Og jula varer helt til påske

Mormor og morfar på juleaften

Hvem fant på den teite sangen? Skulle ikke vært lov å komme med slike lovnader som er så langt unna sannheten!

Vel vel, da var jeg i Shanghai igjen. Ferien er lengst før den begynner, som det heter, og det stemte merkbart nok bra i år også. Ubeskrivelig herlig å være hjemme i "normale" omgivelser i et par uker, og bare ta inn over seg den friske luften og det faktum at det ikke er folk hvor enn man snur seg. Hadde vel håpet jeg skulle savne Shanghai en smule mer enn hva som er tilfelle, men det er nå så. Nå er vi her, 5 mnd til vi er ferdige, og en haug me jobbing før den tid kommer!

Mamma, Gøril og tante Trine

Julen var utrolig fin da. De fleste som leser denne blogen er vel folk jeg har vært hjemme sammen med, så jeg benytter anledningen til å takke for en kjempekorslig tid sammen:) Mange hyggelig familieselskap med masse god mat, og lange koselige kvelder med venner og kjæreste. Føler ikke jeg kan be om mer, bortsett fra at det skulle vart lengre, selvsagt.

Nå er det bare 3 uker til vi har fri en måned, i det som kalles "Spring festival" eller kinesisk nyttår eller noe annet. Vet egentlig ikke hvorfor det er fri en hel måned, for Spring festival er bare én uke, og kinesisk nyttår bare én dag (tror jeg). Men hyggelig er det allikevel! Vet ikke helt hva jeg skal finne på den perioden da. Ingunn er så snill at hun kommer på besøk 17. februar, men de 3 ukene før det er jeg litt blank. Heller vel mot at jeg drar hjem om det ikke dukker opp noen som vil være med på en liten backpackingtur. Må vel avklares rimelig snart, ellers blir hjembillettene dyre. Vil ikke bli sittende 3 uker i leiligheten i Shanghai, DET er hvertfall sikkert! :)

Januar ser ut til å bli fin da, med flust av gruppeoppgaver, presentasjoner og start på bacheloroppgaven. Litt drit når det står på, men greit at det skjer litt så tiden går fortere=) Shanghai har forøvrig drete seg ut igjen; byen er ikke forberedt på at det er kaldt om vinteren. Med det mener jeg at restauranter er kalde med sine tynne glassvinduer og dårlig varmeanlegg, og ikke minst leiligheten vår er istid om natten. Kai Simon beskriver det bra med å si at det er 71 grader nord å ta seg til dusjen om morgenen. Er ikke ofret mange kronene på isolasjon i bygningene, så med en gang vi skrur av varmepumpene blir det kaldt. Vi sier 3 x hurra for globale energiproblem, og fyrer opp 15 KWh varmepumper døgnet rundt i en liten leilighet. Helt til sikringen går, selvsagt.

Før vi dro hjem bestilte vi øl på døren. 3,- flasken (0,6 l) er ikke ille ;)

Ellers har jeg ikke så voldsomt mye å skrive om. Jula er over, skolen er i gang og livet kunne vært bedre. Heldigvis sto det i et horoskop jeg leste at dette er mitt år! Venter enda på at akkurat den biten skal glimte til ;)

Hej på er!

Endelig desember :)

Så tenner vi det første lys... Ja, da er det ENDELIG juletid igjen! Har hørt på julemusikk i 2 uker allerede, men nå er det endelig lov til å glede seg :) I den anledning har vi kjørt på med en virkelig smakfull juleinnredning som vist på bildet under! Vi passerte en gate med noen boder stappfulle av juledall forleden dag, så da var det bare å slå seg løs=) Noe som har ført til at det ikke er direkte vanskelig å kartlegge hva som er vår leilighet når man ser bygget utenfra :p


Butikkene svulmer ikke over av julepynt, men man kan vel si at julen er på samme stadie her som Halloween er i Norge. Har jo ikke noe tradisjon for det, så man kan vel ikke forvente mer. Gleder meg hvertfall enormt til å komme hjem og gå i ordentlige julegater!:)

Ellers skjer det ikke så allverdens her. Deadlinene for eksamener nærmer seg, noe som viser seg å være beste motivasjon for mitt vedkommende :p Ser frem til å være ferdig med de fagene vi har hatt i høst, siden de har vært relativt lite interessante. Etter jul starter vi med bacheloroppgaven, hvor Daggi og jeg skal skrive for Star Shipping. Både gleder og gruer meg, kan man si. Tror nok vi kan få til en bra oppgaven, men blir en del riving i håret og frustrasjon til å begynne med for å sparke det hele i gang=)

Denne uken har vært rimelig fin så langt, med en skikkelig festdag i går! Mandag hadde vi presentasjon av Glitnir, en Islands-Norsk bank som starter opp i Shanghai. Vi ble bedt om å stille i finstasen, siden det var tv-kanaler og annen presse der, noe de færreste av oss har problemer med etter noen måneder med tilgang til billige, skreddersydde dresser;) Presentasjonen var interessant, og vi fikk en aldri så liten overraskelse! Glitnir gav klassen vår en sjekk på 100.000,- som skal brukes på en "studietur" til deres geoenergi-prosjekt i Xi'an (tror jeg). Geoenergi vil si at dem borer et hull ca 2,5 km ned i jorden, og tar ut varmvann/damp som brukes til f.eks. oppvarming av hus eller andre energiområder. Blir nok moro å få se en annen by en Shanghai også.

Tirsdag var vi igjen invitert av Glitnir til både det ene og det andre! Først var det en konferanse på Shang-ri La, med 4 forskjellige taler og utdeling av sjekken til oss. Her ble det tatt noe voldsomt med bilder, så meget mulig det kommer i DN. Hvertfall, etter variert interessante innlegg var det duket for en intet mindre enn 11 (!) retters lunsj med tilhørende drikke! Ikke helt min standard kan man si, men absolutt akseptabelt:) Under lunsjen var det også kinesisk underholdning med en slags dragedans. Tok dessverre ikke med meg kameraet, men håper kanskje jeg kan få tak i bilder fra andre. Mette og litt susete gikk turen videre til deres kontorlokaler like ved. Også her fløt det i snacks og champagne og lovord fra en eller annen islandsk minister. Må være noe med disse ministerene for slike ting. I likhet med vår kjære Yrvin som gjestet Xtension-åpningen, ble vi her vitne til en person som er totalt ukjent med å prate foran en folkemengde på mer enn 3 personer, og som selv ved å lese fra en lapp ikke greier kommunisere på engelsk. Vittig!

Thomas med paraply en kveld for et par uker siden :) (jepp, blog-fyll...)

På kvelden var vi invitert på middag i en restaurant inne i People Square (høres veldig fancy ut, men People Square er kun en park. Ganske kjedelig, egentlig). Lista var liksom lagt med den lunsjen tidligere på dagen, og Glitnir sviktet ikke med å følge opp:) Den 5-retters middagen var utsøkt! Også her med innslag av underholdning (noe kinesisk akrobatikk), samt en aldri så liten norsk skål fra en småbrisen Glitnir-direktør :) Vi skjønte også rimelig kjapt at neste skoledag hang i en tynn tråd i det han annonserte at turen etter middagen gikk rett til Barbarosa, en bar 50 meter unna. Her ble vi altså sittende, med åpen bar, fram til lyset ble slått på og det hadde vært på tide å dra hjem i 3-4 timer allerede. Om Glitnir hadde mål av seg å få oss til å se på dem som en ungdommelig bank, fikk dem hvertfall til dét! ;p Sorry at jeg ikke har noen bilder fra dagen, men med tanke på de sene nattetimene er det kanskje like greit :o)

I morgen drar jeg og Daggi til Weifang, en by som ligger en times flytur fra Shanghai. Daggi driver og lopper russen for penger ved å leie ut aggregater til heftig overprisning så de kan drive de umenneskelig uproposjonerte anleggene på bussene sine, og vi skal altså til Weifang for å se på et slikt aggregat han har fått laget. Jeg tenkte jeg kunne hive meg med, så jeg hvertfall har sett én annen by en Shanghai før jul :) Er kun fra i morgen torsdag til fredags kveld, så noen hallaisetur blir det nok ikke ;)

2006-11-26 Tur på byen

Legger her ved noen bilder av en litt fuktig bytur for et par uker siden:) Det startet med at Torill arrangerte en liten get-together på en japansk restaurant, med påfølgende bytur. Ut fra bildene å dømme ble den morsomste tiden når vi skulle ha nattmat på McDonalds, og hadde et aldri så lite bildeshow med uheldige sovende kinesere (og en paraply). Enjoy! =)

Mary Poppins...?

For en liten uke siden var vi også invitert på en norsk julemiddag på Crowne Hotel! Dvs. Bård hadde pratet med hoteldirektøren (som er norsk), og fått lovet at for 175,- skulle han diske opp med ribbe, pinnekjøtt og medisterkaker! Ca. hele klassen meldte seg på med en gang, siden bare tanken på kokt potet gir oss (hvertfall meg) vann i munnen :) Nu vel, så smertefritt skulle det ikke gå. Etter vi hadde satt oss ned ved bordene, fikk Bård en telefon fra hotelldirektøren om at de dessverre var fri for ribbe, men hadde massevis av pinnekjøtt. Ja vel, tenkte jeg, og var litt småskuffa. Når det etterpå i tillegg skulle vise seg at det lille pinnekjøttet de hadde var varmet opp fra flere dager i forveien ble jeg lettere snurt. Det var selvsagt mye annen god kinesisk mat der, men ikke noe som er verdt 175,-. Det toppet seg når vi skulle gå, og fikk beskjed om at vinen og aquavit'en var gratis. En liten informasjon som kan komme i det jeg blir tilbudt vinen kanskje? I stedet for at jeg avslår siden jeg ikke vil betale 50,- for et lite glass vin til "julematen". Pluset var at vi fikk aquavit da...hadde ikke trudd det skulle gi meg slik julestemning :) Kudos til Bård for å fikse noe slikt, men Crowne tapte seg i mine øyne hvertfall.

Etterpå var det julefest hos Kai Simon og Co, hvilket var mycket roligt! :o) Det synes Ingjerd også ;p

Det var det jeg hadde for denne gang! Blir nok ikke no mer enn et til innlegg før jul, tenker jeg meg. Og apropos det, om det skulle være noen tvil; JA, jeg gleder meg til jul!!! Mer enn noen gang før! Gleder meg voldsomt til å være i et normalt sivilisert samfunn med familie og venner, være sammen med jenta mi, spise god mat og rett og slett bare nyte tilværelsen! Vi har det bra her, for all del, men man blir tullete av kineserne. Er nok ikke til å unngå :)

Ha en videre god advent, godtfolk, så sees vi i julen!! :)

Back in business!

Hei igjen! Beklager sen oppdatering, men BlogSpot har dessverre vært blokket i Kina et par uker. Tidligere kunne jeg skrive innlegg her, men ikke vise bloggen, mens det nå har vært total sperre. Nå er det midlertidig åpnet igjen, ser det ut til :) Problemet er nok at noen skriver fy-fy-ting om Kommunistpartiet, så da er det best å bare sperre alt for kineserne :p

Et usaklig bilde fra Pudong :) (bloggfyll)

Yess, nå har det jo gått en måned siden sist så det bør være litt av hvert å fortelle, skulle man tro! De siste 2-3 ukene har vi hatt relativt mye skolearbeid, med et par eksamener og en bøling med case. Er ikke no mer stressende skole her enn i Norge, men de er ufattelig flinke til å legge alt VELDIG konsentrert. Vel vel, nå er det værste over, og det er lov å glede seg til jul :) Har lastet ned en haug med julesanger her, og tenkte som så at det er like greit å sparke høytiden i gang så fort som mulig! Elsker julen, og da er det kjipt om det ikke varer lengre enn de 2 ukene jeg er hjemme=) Frykter at det er lite juleforberedelser her i landet, siden de fleste rett og slett ikke feirer jul. Er hvertfall ikke kommet noe julepynt i butikkene ennå. Julegater trenger vi derimot ikke bekymre oss for, all den tid det blinker i neon og henger lys i trærne 365 dager i året =)

Ready to get viced!!

Sist jeg skrev var det like før Miami Vice-party. Det kan man vel trygt si var en suksess! Absolutt den tøffeste festen siden vi entret Shanghai:) Opplegget var som så at alle betalte 60 kuai (50,-), og drakk og spiste så mye man ville. Party-arrangørene John Ivar og Thomas trengte kjøleskaphjelp, og siden vi har en fryser til disposisjon ble jeg med dem når det skulle handles. Om man ikke får nok blikk som hvit mann på supermarkedet, får man hvertfall det når man triller på én vogn med sprit, øl og vin, én med snacks og én med frukt og annet stæsh. Om jeg ikke husker feil hadde vi noe sånt som 150 bokser øl, 8 flasker sprit, 6 rødvin, 9 hvitvin og 6 champis. Dette i tillegg til all snacksen og frukten kom vel på rundt 1600 kuai. Personlig tenkte jeg at det kom til å bli alt for mye, men ut i de sene nattetimer var alt borte=)

2006-11-03 Miami Vice-party

Festen ble holdt hos Kai Simon & Co, noe som passet perfekt siden det er stappet med tacky horelys og småporno innredning i leiligheten deres. En etter en gled det inn sleikete gutter med hvite bukser og pastellfargede blazere, samt smått dristig kledde damer :) På topp var vi nok rundt 40 stk, og stemningen var upåklagelig=) Kan vel i stor grad la bildene tale for seg selv her (om du ikke har sett dem ennå, er det bare å trykke på bildet over). Som dere ser hadde jeg bommet smått med fargen på dressen min…hadde tenkt meg en pastellgul dress, men fant ikke riktig stoff på silkemarkedet. Så da tenkte jeg ”what the hell” og kjørte signalgrønt! Er ikke siste gang den brukes, for å si det slik ;D

Smiske med vår kjære kinesisklærer ;p
Singapore-Kristin er linselus :)

2006-11-17 Bedriftsbesøk ITP

Forrige uke var vi på bedriftsbesøk hos ITP, et norsk selskap som produserer klær i Kina. Når vi var der holdt dem bl.a. på med noe greier til Pizzabakeren, samt Xtension-kolleksjonen (dem vi var på åpningsfest for). Er ikke så mye å si ut over det at de som jobbet der meget mulig innehar verdens mest ensformige og kjedelige jobb. Mulig det er mer bedrøvelig å sitte i sykehusheisen og trykke på knapper, men det er i så fall ikke mye. Selve syingen ble gjort i en stor hall (se bildene). Ellers var det mange mindre rom hvor det gikk på rent samlebånd, og jobben til hver og en gjerne var å sette en ting i en annen ting. Ja, den største produksjonen deres var visstnok Anna-dukker. Jepp, slike livredningsdukker alle skoler har. At de produseres her kan jeg skjønne, men er det virkelig marked for SÅ mange Anna-dukker?? Min barne- og ungdomsskole hadde én, og den hadde nok ”been around the block” en stund, for å si det slik. Her produserte dem altså slike som om det var oppblåsbare ”flerbruksdukker”. Fikk ikke noe tall på antall ferdige produkter de produserte i året, men dem som trykket skrift på lungene i dukken, hadde kapasitet til å trykke 5 millioner "lunger" i året. Tydeligvis big business!

Unity :)

Har også greid å tilskrive meg enda et sykehusbesøk i løpet av den siste måneden. Forrige søndags formiddag, midt i eksamenskjøret, satt jeg flink og pliktoppfyllende på skolen og leste. Etter et par timer følte jeg meg ikke særlig vel, og fant det best å pelle skrotten hjem. Noe som skulle vise seg å være smart. De neste 5 timene ble tilbrakt på porselenet, i 2 forskjellige stillinger. Etter at kroppen hadde vært tømt uendelige ganger, og den kastet fra seg absolutt alt som jeg prøvde å stappe inn, fant jeg det smart å besøke doktor kineser. Nå er dem riktignok rimelig effektive på den internasjonale avdelingen (skulle bare mangle med de prisene), men de som kjenner Jørgen, vet at tålmodigheten kanskje ikke er på sitt beste når han er trøtt, lei og må drite hvert 5. minutt. Derfor passet det bra at Dag Henrik var med som klagemur :) Doktorbesøket i seg selv føltes smått unødvendig når han etter å ha målt blodtrykk og brukt stetoskop konkluderte med at det var ”some kind of flower. I think you should eat soft food”. Jepp, det var det han sa. Jeg spurte hva i svarte det skulle bety, hvorpå han skrev det på kinesisk. Det hjelper fint lite, sa jeg, så han skrev det på engelsk. ”Flower”. Selv etter å ha fått resultatene fra ”den brune prøven” tviholdt han på dette med flower. Javell sa jeg, og tenkte at jeg uansett får noe antibiotika (de skrive ALLTID ut antibiotika), samt noe magesmertebedøvende og et par pulvermiksgreier jeg skulle drikke. Den ene miksen smakte sjokolade og gikk rett ned. Den andre var som å drikke saltvann og var dermed uaktuell. Enden på visa ble hvertfall at jeg ble frisk etter et par dager, selv om magen måtte ”spises stor” igjen :p

Teppanyaki-tur med gjengen fra Singapore. FIRE!

Det var vel det jeg hadde for denne gang! Bare 30 dager til jul nå, og vi er nok flere her som gleder oss til å returnere :) Tjohei, vi snakkes! =o)

En liten oppdatering :)

Da var det gått såpass lang tid at det må skrives noe her, matnyttig eller ikke :) Har ikke skjedd så fantastisk mye spennende den siste tiden, men noe skal man da klare å rable ned!

Kai Simon og Thomas på I love Shanghai

De siste par ukene har det vært mye skole, men ikke mer enn hva vi er vante til. Forskjellen er størst i den grad at det i de fleste fag skal skrives oppgaver i stedet for skoleeksamener, noe som i og for seg er greit. Har i den sammenheng fått mitt første direkte møte med kommunistpartiets aktiviteter; kontroll over internett. Her sitter det tydeligvis noen glupe hoder, for Kina er simpelten blokket for de internettsidene som, ja, kanskje ikke sier seg HELT enig i CCPs (Chinese Communist Party) meninger. Det er jo tross alt de som styrer landet, så har man muligheten til å dempe motstandsbevegelser, så hvorfor ikke? Vel, jeg tenkte hvertfall først å skrive en oppgave om ytringsfrihet, noe som er å skyte seg selv i foten all den tid det ikke er ytringsfrihet her =) Dvs., på en blog som denne kan en kineser skrive stort sett hva som helst (noen ting er selvsagt tabu), men om man lager en side som oppfordrer andre til å mene det samme, er det forbudt. På gaten kan man også prate om det meste, men ikke stille seg opp og prøve å skaffe tilhengere. Det er kommunispartiet som kan å passe sine interesser det! Emner som er tabu er gjerne ting som Tiananmen-massakeren og Falun Gong-bevegelsen. Søker man på dette på google her i landet (så fremt de ikke stenger google), får man opp mange svar, men ingen av linkene funker. CCP har tegnet et annet bilde av slike ting for kineserne, og åpner man nettet for utenlandske sider ser de jo hva som egentlig hendte :)

Tror jeg glemte å nevne en liten hendelse som skjedde for en liten måned siden i bygget vårt. Daggi og jeg var på vei til skolen, og på vei ut av bygningen vår så vi en liten folkemasse samlet utenfor hoveddøren. Vi snek oss ut, og merket fort at her hadde det skjedd et eller annet som trykket stemningen en smule. Det lille glasstaket over inngangen var knust, og på bakken var det en meter lang, halvmeter bred blodstripe. Rundt stod det bæreposer med blodige håndkle og papir, samt en mopp som kunne vært hentet ut av enhver skrekkfilm. Da var det altså en kineser som fant det for godt å rett og slett hoppe fra 10. etage. Etterhvert har vi lært at det faktisk ikke er en så uvanlig greie, for inne på campus hoppet det ei jente i dag morges. Jan var så heldig å sykle forbi bare minutter etter det skjedde, og da sto det en liten folkemasse rundt og pirket i henne. Grunnen er visstnok ofte at studentene her har et enormt press på seg for å prestere. Ikke bare er det stor konkurranse, men foreldrene sparer hele livet, og satser alt på at barnet skal få en bra jobb (evnt. gifte seg med en mann med bra jobb) og bli forsørget av dem når de selv blir eldre. Den norske tankegangen med at man "tar et år med et eller annet bare for å se om man liker det" er rimelig fraværende her. Er man så heldig at man i det hele tatt kommer inn på et universitet (for folk rett fra videregående er det 3 000 av 300 000 som kommer inn på Fudan), så studerer man det man kom inn på, for å si det slik=) Medisin er forøvrig det minst ettertraktede studiet her. Pratet med en kineser som sa at ingen ville bli lege siden man da stort sett blir statlig ansatt og har langt fra de karrieremulighetene som business-fag gir. I tillegg til at det er mange år skole, selvsagt. Leger har det med andre ord ikke like bra her som i Norge:)

Ellers har jeg etter 3 måneder her lært at vi ikke har det så aller værst hjemme i Norge:) Hadde forsåvidt tenkt at det ville være min konklusjon uansett, men man ser det så klart når man er her. Har også hatt en del forelesninger om Kina ellers som bekrefter det hele. Vi som kun er i Shanghai ser jo bare den rike delen av landet, og etter å ha blitt fortalt litt om hvordan det er på landsbygda blir jeg som nordmann mildt sagt sjokkert. Greit at landet har en booming økonomi, men det er fortsatt 800 millioner, 15% av verdensbefolkningen, som er bønder i dette landet, og som bonde i Kina er man rimelig fattig. En stor tilgang på arbeidskraft gjør også at arbeidsforholdene ikke er bedre enn nødvendig. Kineserne får store øyne om man sier at damer får permisjon fra jobb et år etter de har født barn, og at pappa også kan få permisjon. Eller at man kan få en grei sum med penger selv om man ikke jobber! For ikke å snakke om at alle har tilgang til et profft helsevesen, uten å betale for det. Kan ikke som nordmann komme å si hvordan man skal drive et land med 1,3 mrd innbyggere, men det er interessant å se forskjellene, og hvilke utfordringer landet står over.

Tenkende meg på I love Shanghai

Nå er det knappe 2 mnd til jul, og jeg gleder meg! Trives bra her, men har ikke noe problem med å holde på min vestlige kultur ;) Heldigvis begynner det å bli litt kaldere, så jeg slipper å savne været så mye :p Kunne sikkert laget en rimelig lang liste over ting som irriterer med med Kina og kinesere, men må sitere Thomas på at "negative tanker er selvforsterkende, så det bør man holde seg unna." :o) Savner hvertfall stort sett ALT det norske, og det skal bli veldig bra med ordentlig norsk husmannskost i julen! Steinars juleribbe, here I come! :D

2006-10-20 Peppes, I love Shanghai og Attica

Har ikke så voldsomt med bilder å legge ut denne gang. Trykker du på bildet over kommer du til et album med noen bilder fra forrige helg, da vi var på et lite norsktreff på Peppe's Pizza (jepp, den norske kjeden) og et par utesteder; I love Shanghai og Attica. Ja, må vel kommentere Peppes litt, som jeg må si skuffet meg. Her så jeg frem til å komme til et "norsk" sted, hvor jeg kjente maten, kunne sitte i rolige, intime omgivelser og se på gamle ting på hyllene. I stedet kom vi til en åpen restaurant med en bar i midten. Daggi beskrev det meget bra; en Starbucks som selger pizza. Menyen var lik den som er i Norge, men pizzan smakte veldig tamt, og servicen var til tider begredelig. Er ikke noe mer enn en selverklært forretningsforståsegpåer med mine 2 år på skolebenken innen faget, men hvordan skal man tjene penger på å åpne en pizzarestaurant i Shanghai når man ikke tilbyr noe ekstra? Rett rundt hjørnet ligger Pizza Hut, og enhver kineser vil nok heller dra dit, til en amerikansk kjede (kinesere liker USA, enten de sier det eller ikke) enn Peppes som ser dønn lik ut, bare dårligere mat. Hadde de tatt med seg konseptet med mer avskjermede boder og den korslige stemningen, ville de idet minste tilbydt noe de ikke har alle andre plasser. Håper de har råd til å tape pengene de har satset her, for å si det slik :)


Det var det jeg hadde for denne gang! Ikke så mye å rapportere, så da blir det litt lavere frekvens på bloggingen, dessverre :) Neste helg er det Miami Vice-party, så etter det er det garantert noe å rapportere!! Vice-party er diskutert helt siden Thomas og Jan kjøpte ferskenfarget og rosa dresser. Noen kom på den geniale idéen med å kle alle opp i slike horrible antrekk, og derfor her jeg selv gått til anskaffelse av en signalgrønn dress:) Kanskje ikke så veldig "Vice", men den skiller seg ut hvertfall ;p Såe, stay tune!! Og send mail da ;)

Jørgen ut, sulten stut.

Nasjonaldager og kjæreste-besøk!

2006-10-06 Besøk av Ida

Oct 5, 2006 - 36 Photos

Hei igjen! Nok en uke har gått, med både nasjonaldager og kjærestebesøk. Har vært utrolig godt å ha besøk av Ida, og desto enda kjipere å se henne dra igjen. Vi fikk hvertfall noen kjempefine dager i et folksomt Shanghai!

En kaffe på People Square

Det var altså nasjonaldager og skolefri hele uken, noe som gjorde det til en perfekt anledning for kjærestebesøk! Ida kom søndags morgen med halvfull koffert, klar for en god del shopping :) Vi startet uken med en tur i Nanjing Lu på mandag, noe som kanskje ikke var noe sjakktrekk. Om det ikke har vært mye folk på Nanjing Lu før, har det hvertfall vært det nå. Det var fullt! Hadde det kommet to til, hadde de ikke fått plass! Det praktisk talt florerte med kinesere OVERALT, og det var i praksis umulig å gå inn og ut av butikker, for ikke å snakke om å faktisk kjøpe noe. Planen var å finne seg frokost en plass, men når det var kø selv på Hägen-Dasz, var det ikke bønn for å gjøre noe annet enn å ta turen ned på McDonalds, hvor det selvsagt også var overbefolket. Det var derfor godt når vi omsider kom oss til People Square hvor det ikke var SÅ mye folk. Folkets plass, som vi kaller det på norsk, er en park midt i byen. Ikke spesielt spennende, men litt morsomt å være i en park, omringet av skyskrapere :) Etter en ice-blended mocca-frappucino på Starbucks var vi mer enn klare for å rette nesen hjem igjen, og Ida satt igjen med det inntrykket av Shanghai var overbefolket med illeluktende, arrogante kinesere. Noe som tidvis stemmer overraskende bra =)

Avsluttet dagen med koreansk mat

Tirsdag var det på tide å rette opp førsteinntrykket av byen, så vi dro på fakemarked. Daggi hadde kommet over en adresse til et annet marked enn vårt vante Qi Pu Lu (som ALLTID er overbefolket og selger altfor mye drit), så vi bestemte oss for å teste det ut. Her var det 3 etasjer som BARE solgte faketing! Ypperlig!! Her greide vi glatt å slå i hjel 3 timer, uten å bruke så altfor mye penger :) Etter hvert som vi kom i gang med shoppingen prutet vi som aldri før, og gjorde noen scoop! Man blir lei av å prute før eller siden, men frem til da går det mer eller mindre sport i det =) Dagens vinner ble nok Daggi, som endte opp med jobbtilbud i en av sjappene.

Jinmao Tower

Onsdag dro vi på silkemarked. Her også er det fullt mulig å slå i hjel en del timer og brenne av noen kuai :) Selv endte jeg opp med å bestille meg en signalgrønn silkedress (oh yes!), og Ida bestilte en rød ”kinakjole” og en kåpe. Neste gang hun kommer på besøk er jeg redd bestillingslista blir noe lengre, nå som hun har sett mulighetene ;) Kvelden rundet vi av på en japansk all-you-can-eat-restaurant på Pudong.

Skulle ikke tro Daggi var den eldste her... :p

Utsikt mot Pudong

Torsdag hadde vi egentlig ingen store planer, noe som endte i en ny tur til fakemarkedet;) På kvelden hadde vi planlagt en bedre middag på Pudong, etterfulgt av en tur i baren i Jinmao Tower, verdens 4. høyeste bygning. Siden det viser seg at Pudong er Shanghais største område uten restauranter endte det opp med en McDonalds-middag på The Bund i stedet. Vi fikk hvertfall sett utover Pudong, og kompenserte den labre middagen med et par-tre drinker på BarRouge, et litt finere utested :)

På BarRouge

Fredag dro vi på silkemarkedet for å plukke opp kinakjolen og få tilpasset kåpen, samt at jeg fikk bestille meg en frakk. Etterpå dro vi til Old Town, så vi kunne få se noen skikkelige Kina-hus. Her har jeg selv kun vært sånn halvveis en gang tidligere, så det var moro å gå inn i selve Yugarden. Her vil jeg la bildegalleriet tale for seg =) Trykk på det øverste bildet eller linken til høyre for å komme dit.

Se den lille mannen!

Så, det var i hovedtrekk nasjonaldaguken i Shanghai! Kan ikke si at nasjonaldagene satte sitt preg på byen i annen form enn at det var ENDA flere folk her. Var utrolig godt med kjærestebesøk, og det er bare å mote seg opp til at det er 2,5 måned til neste gang :/ Frem til den tid skal vi ha flere eksamener og innleveringer, så skal ha nok å fylle tiden med! Håper dere hjemme har det fint =) Hører det begynner å bli høst både i Bodø og Trondheim, og jeg må si jeg savner det å fryse litt og kle på seg før man går ut. Her er det fortsatt 25-27 grader om dagen, noe hvertfall jeg er litt smålei.

Da var det kveld her! Hei så lenge :o)

GRATTIS ME DAGEN, INGUNN OG BRITT!!

Ingunn og Britt har BURSDAAAAG!! :D Britt har i dag, søndag, mens Ingunn bli 23 på mandag. Har dessverre ikke no bilde av dem æ kan legg ut, så æ bli vel nødt t å fortell litt om dem:)

Ingunn møtte æ førr litt over 2 år sia når vi bynte på på BI i Trondheim. Det som æ trudde va ei skikkeli urban bybærte på 25, viste sæ å vær ei gladbudeie på 21 fra Valdres. Ingunn, nesten 2 meter høy og TinTin-sveis, e rett og slett en av mine aller beste venna fra Trondheim, og dæffør får ho jo åsså et (nesten) eget innlegg her på den ærverdige bloggen (har ikke no me det at ho spurte etter det sjøl å gjør;p ) Ho e den naturlige humørspreder, full av pågangsmot og til tider en liten turbo. Litt som Solan Gundersen kan man si!! Ho får til det meste, e glad i pølse og lompe og laga nån tidvis kreative matpakka:) Når det kommer til å dra på fest med Ingunn e vel det no av det lureste man kan gjør. Trur aldri æ har hatt en kjedelig kveld ute eller vært på en dårlig fest når ho e me=) E det dårlig stemning, så gjør Ingunn no me det! Åsså e ho en av de få som e me på Frakken! Ikke bare e me, ho pusha på for å dra me alle andre dit åsså! Herlich :)

Britt e ei lita snelle som endelig kan kryss av førr å vær mellom 30 og 60 ;p Det skulle man ikke tru, så fjåsat ho kan vær til tider:) Ei årntli likanes jente som har mye å far med! Skikkelig "gossin" som Ingunn si, og gjennom de 2 åran æ har kjent ho slutta ho aldri og overrask=) Ikke akkurat no festbrems her heller!;)

Må innrøm at æ savna Ingunn, Britt og hele "reiselivsgjengen" fra Trondheim:) Har mange gode minna fra de siste 2 åran og håpa virkelig vi får til å møtes hele gjengen igjen ved ei seinere anledning!! :)

Det va det æ hadde å si i dag=) Snart kommer Ida på besøk i ei uke, og det ska mildt sagt bli godt å se kjæresten min igjen!! 2 måna e aaaaltfor lenge! :)

Heidåå!

Just another week in Shanghai

Nok en uke i Shanghai! :) Vi storkoser oss fortsatt her nede og jeg føler meg mer og mer hjemme her. Har tatt litt tid å venne seg til den store folkemassen, noe som stadig vekk overrasker meg.

Denne uken har det skjedd en god del. Skolen har begynt for fullt, og det ser ut til at det kreves noe mer lesing i år enn hva som har vært tilfellet de to siste årene. Men det skal vi vel klare! =)

2006-09-19 Besøk på CWS

Sep 18, 2006 - 8 Photos
Trykk på bildet for flere bilder

Tirsdag var vi på bedriftsbesøk hos en liten kinesisk fabrikk som produserer noe sylindergreier. Direktøren syns det var storveis at vi kom, og hadde forberedt et halvannen times foredrag om forretningskultur i Kina, og en omvisning på fabrikken. Han hadde tidligere studert i Europa, og hadde derfor en ganske så annerledes tankegang enn den vanlige kineser, spesielt når det kommer til kvalitetssikring og organisering av de ansatte. På fabrikken var det kun familie og venner av familien som arbeidet. Bror, søster, svigerbror og svigersøster :) Veldig interessant å høre på, og noe jeg tror vi kan få stor nytte av senere.

2006-09-19 Xtension-presentasjon

Sep 19, 2006 - 14 Photos
Trykk på bildet for flere bilder

På kvelden var vi invitert på åpningen av Xtension, et sportsmerke laget av en norsk-kineser. De skal visstnok selge forholdsvist dyrt ekstremsportutstyr i Kina. Lykke til, sier nå jeg. Vi tok uansett turen, siden vi fikk en mulighet til å sprade rundt i de nye skreddersydde dressene våre og drikke champagne:) I ettertid mistenker jeg at vi var bedt mest for å fylle opp lokalet. Statssekretær Yrvin i sin fine røde buksedrakt var der, og det hadde sett rimelig tynt ut for tv-kameraene om vi ikke sto i bakgrunnen når de filmet. Men men, vi er nå en gang nordmenn, og takker ikke nei til en liten fasjonabel fest med mat og drikke!

Noe av sortimentet

Onsdag var duket for nytt oppmøte i dress. Denne gang på en lunsj arrangert av NBA (Norwegian Business Association). Her fikk vi høre en liten presentasjon av DNV's aktiviteter i Kina, og en oppdatering av verdensøkonomien. Sistnevnte ble holdt av en liten kineser som jobber for DNB NOR Market her i Kina. Det han ikke vet om verdensøkonomien trenger man heller ikke vite:) 200 foiler ble rast gjennom på en halvtime, og vi var klare for lunsj.

Ellers har uken også bestått i å ordne seg visum for resten av året, og frustrasjon rundt det. Først satt Daggi og jeg en time i kø på visumkontoret på tirsdag, men måtte dra før det ble vår tur for å rekke den Xtension-greia. Så dro vi dit på onsdag, satt 2 timer i kø, for å få beskjed om at jeg manglet et av de 7 dokumentene vi måtte ha. Der og da ønsket jeg meg et litt mer korrupt Kina, slik at et par hundre kuai kunne fikset jobben. Men nei. "It's okay, you can come back tomorrow," var beskjeden jeg fikk. Så da, etter å ha hentet det arket jeg trengte (hadde aldri fått det utlevert) på skolen, var det duket for nye 2 timer i ventesalen. I løpet av det oppholdet fant jeg ut at 1) området rundt visumkontoret er det største arealet i hele Kina hvor det ikke selges én eneste matbit og 2) hele Shanghai tar t-bane klokken halv 6 om ettermiddagen. Siden kineserne har null respekt for hverandre, og driter i om de som skal av t-banen kommer seg ut før de selv går inn, var det rimelig praktisk å være et hode høyere og større enn gjennomsnittet. Every man for himself, sa jeg, og presset fisete menn og sjanglete damer av veien. T-banen er allikevel billigere og mer fornøyelig enn å sitte i en taxi i rushtrafikken. Apropos rush; den saktegående trafikken mellom Bodø sentrum og mørkved en ettermiddag føles ikke så ille lengre:)

I helgen har vi også fått testet litt nye ting. På fredag dro Daggi, Namhee og jeg på noe vi trudde skulle være den fantastiske kombinasjonen av KTV (karaoke) og Spa. Sammen. Men det viste seg dog å være to separate avdelinger. Vi valgte da spa, og fikk hjelp av en småbrisen kinesisk dame når vi skulle velge massagepakke. De hadde 3 typer bodymassage; en til 118, 188 og 288. Den fulle tanten sa at selv om det sto kinesisk massage, thaimassage osv, varierte det egentlig bare i grad av gavmildhet på massagejentene... Vi valgte den minste pakken.

Massagen var ellers grei, selv om det føltes som hun prøvde å grave ut ryggvirvlene mine til tider. Hun masserte hele kroppen, og utelot vel kun et område. Vi måtte ha skjorte og shorts på oss, så det ble ikke mer intimt enn nødvendig, heldigvis :-) Vi lå alle på madrasser på samme rommet, kun skilt av noen stråvegger. Det lå også en annen mann der når vi kom, og tidvis kom det lyder fra den kanten som gjorde at jeg mistenkte ham for å ha kjøpt den dyreste pakken... Heldigvis forsvant dem ut etterhvert.

Hit me baby one more time!

Vel massert dro vi en tur på McDonalds, og fant ut, til vår store fornøyelse, at det lå en karaokebar rett ved siden av! Vi har tatt på oss oppgaven med å kvalitetssikre karaokestedene før vi tar med oss folk dit, så her var det bare å innfinne seg:) Plassen het Big Echo, og kan vel ikke kalles en karaokebar. Stedet består av masse rom i forskjellige størrelser. Rommene koster fra 80 til 280 kuai i timen. Det dyreste heter "Party Room", og vi måtte selvsagt få kikke inn. Det viste seg at dette var Party Room i ordets rette forstand! Det bestod av en stooooor sofa, egen bar, en liten scene og en gigantisk flatskjerm. Kan se for meg en fest eller to der i løpet av året ja!! Vi valgte det nest minste rommet, og hadde en fornøyelig time med allsang:) De som jobbet der stod tidvis utenfor døren og kikket inn og gliste. Man må vel tro at de har hørt sin del av dårlig synging i løpet av årene, så det tar vi som et kompliment:)

2006 09-22 Big Echo

Sep 22, 2006 - 6 Photos
Trykk på bildet for flere bilder

Lørdag hadde jeg en litt merkelig opplevelse. Håret trengte en liten shinings, og vel vitende om at mange frisører her er mer bordell enn frisør (joda, vi klipper også), valgte jeg en som jeg var rimelig sikker på ikke var slik. Det satt ikke en rad med jenter i en sofa, slik det ofte gjør, og plassen så bra ut. Vel, jeg gikk inn, gestikulerte at jeg skulle klippe meg, og ble henvist til en vask. Giddet ikke prøve forklare at jeg nettopp hadde vasket håret selv, så jeg fulgte bare etter. Der begynte en liten kina-homo å vaske håret mitt, og spurte meg om et eller annet på kinesisk. Jeg skjønte jo ikke no, og sa bare "bu ming ba" (jeg forstår ikke), hvorpå han lo. Deretter gjorde han en håndbevegelse foran munnen og kniste. Selve bevegelsen var ikke til å misforstå, men jeg valgte å leve i håpet om at han kanskje mente å spørre om han skulle ha shampoo i håret... Så, mens han skyllet håret, spurte han igjen, og gjorde håndbevegelsen så tydelig at han ikke etterlot seg noen tvil. Jeg bu ming ba'et og prøvde å le det bort, men det å bli tilbudt en blowjob av en som vasker håret ditt setter liksom stemningen for resten av klippen. Frisøren var grei da, og håret ble bra. Men tviler vel på at jeg drar dit flere ganger, for å si det slik.

Turbojugend fra Canada. I Shanghai.

Det var alt for denne gang! :)

Tekstilmarked, bowling og masse god mat!

Hei igjen, alle sammen! Har vært dårlig med oppdatering her i det siste, og det er vel for at det rett og slett ikke har vært så mye å skrive om:) Skolen har endelig startet, og vi har fått en innføring i noen fagene vi skal ha frem til jul. Det var gått å få flinke lærere igjen, noe som står i sterk kontrast med dem som holdt språkkurset i august. Kinesisklæreren vi har nå prater veldig godt engelsk og stiller større krav til oss. Noe jeg må si trengs=) De kødder ikke når de sier det er verdens vanskeligste språk å lære seg, så at det stilles krav til å henge med på undervisningen er bare smart.

De to andre fagene vi har hatt er politic economy og society and culture. I førstnevnte har vi en veldig flink professor som visstnok har en god merittliste fra både inn og utland. Faget er veldig interessant (for oss som liker økonomi da;) ), og tror nok det blir noen fine forelesninger i høst. Faget har ikke noe pensum, så her er man rent nødt til å møte opp og notere heftig, samt lese aviser o.l. Oppmøteplikt er det forøvrig i alle fag, og er man borte mer enn 20% av timene får man ikke karakter. Personlig tar jeg ikke det så tungt, men for de som gjør onsdagsfylla til en vane kan det bli værre:p Society and culture er et fag som stort sett skal bestå av gjesteforelesere, og blir kanskje det tørreste kurset. Men her er det individuell eksamen, noe jeg syns kan være greit:)

Jan hadde skumle planer

Nok skole nå! Hva har vi så gjort av morsommesaker?? Tja, vi dro til med en bowlingkveld her forleden dag. Fant en adresse på nette, og det var nok den mest slitne bowlinghallen i hele byen. Men de solgte øl, så vi gjorde det til en morsom kveld allikevel:) Dumme meg hadde jo røpet at jeg gikk på bowling i 6 mnd når jeg var 12 år, noe som gjør fallhøyden desto større når det viser seg at det ikke hjalp nevneverdig. Det var ved et tidspunkt snakk om å spille om hvem som skulle ta oppvasken en uke, men heldigvis kastet vi det fra oss=)


Forrige fredag var vi på Teppanyaki, en japansk restaurant med alt-du-kan-spise-og-drikke for 150 kuai. Til den prisen tenkte vi på forhånd at det kanskje skulle være litt småshabby, noe som fort ble motbevist. Her ble vi plassert rundt to bord, eller dritstore stekeplater, om du vil. "Bordet" besto av en stor metallplate som tydeligvis var veldig varm, og en liten bordkant rundt for å ha tallerken på. På andre siden av bordet sto den en kokk og flippet hva enn som lå foran ham på stekeplaten:) Det var jo fri meny, så vi bare pekte på mange retter (var heldigvis bilder av alt), og så kom de med det til kokken som tilberedte maten på mesterlig vis! Han var så flink at selv jeg spiste kongereker, muslinger og makrell!! Han mikset mellom å bruke hvitløk, hvitvin, rødvin, soyasaus, purre etc., og laget de herligste retter. Så gav han like stor porsjon til alle, noe som gjør at man slipper å krangle om godbitene :p Samtlige spiste og drakk så mye vi kunne, og jeg var mett i et par dager etterpå. Skikkelig julebordstemning, kan man si :D Absolutt ikke siste gang vi drar dit, og de som kommer på besøk må nok regne med å bli dratt med dit en tur :) Sjekk bildegalleriet under for flere bilder fra kvelden.

From 2006-09-08 Go...

Etter en tur på nyåpnede Elitebar, var det duket for karaokenachspiel!! Daggi og jeg kom først hjem, og måtte ta turen ut for å finne batteri til den ene mikrofonen. En halvtime senere var det full allsang ;D

Ellers har vi også funnet veien til tekstilmarkedet. Dvs, et av 3 stk. Markedene ligger i store kjøpesenter-bygg, og består av hundretalls boder med masse stoff, så man bare kan velge hva man vil ha, og få sydd dress, smoking, skjorter, bukser, skjorts eller hva man nå vil ha:) Selv fikk jeg sydd en dress med innervest, som passet meget bra. De neste dressene blir nok hakket bedre, siden jeg da vet akkurat hva som må spesifiseres. Sier man ikke at man vil ha litt innsydde jakker, så får man ikke det. I mitt tilfelle ble buksen litt vel høy i livet f.eks. Men er det bare små ting, som vie bukser, jakker o.l., fikser de det på 45 minutter :) Genialt opplegg kan man si, og det er flere her som allerede er innehaver av 4-5 dresser og et utall skjorter. Prisene varierer litt med stoff og pruting, men en komplett dress får man vel fra ca 400 kuai og oppover. Selv betalte jeg 800 kuai, stoffet var veldig bra (kashmir og silke...sa han hvertfall), også skulle jeg jo ha innervest i tillegg. Skjorter koster ca 75 kuai stykket. Er man ikke der selv, kan man også ta med et plagg og få det kopiert. Daggi gjorde det med hell, og fikk kopiert både dress og blazer :)


Med det var alt for denne gang! Jørgen ut :)