Clapton-konsert og mere til :)

Hei igjen!!

Da har vi endelig vært på Eric Clapton-konsert! Lørdag trappet en gjeng av oss opp til Shanghai's storstue Shanghai Indoor Stadium (eller noe sånt...).

2007-01-20 Clapton-konsert og karaoke

(trykk for hele albummet)

Vi startet kvelden med middag på italienske Da Marco, hvor jeg, etter å ha ventet en liten time på resten av gjengen, fikk servert den beste pastaen jeg har spist her i byen. Ja, om mulig det beste måltidet faktisk! Kan vel bli en tur dit igjen, selv om lokalet var litt så som så. Jess, men da var da ikke restaurantbesøket som var interessant her!

Vi beregnet et lite 40-minutt på å komme oss til konserten, noe som skulle være nok i massevis, den korte avstanden tatt i betraktning. Nok en gang greide Shanghai å sprutskite på oss, og vi ble vitne til den mest saktegående trafikken i manns minne. Nu vel, vi kom frem etterhvert, og greide uten noe videre mikkmakk å finne plassene våre inne i konsertlokalet.

Her er det plass til 8-10.000, i følge Thomas.

Man kan vel trygt si at det var flest vestlige som hadde interesse (evnt. råd) for å se gamle Clappy opptre. Sjelden man ser en SÅ stor samling med ikke-kinesere på et område i Shanghai:)

Konserten startet bare 25 minutter etter hva som var annonsert, og uten noe oppvarmingsband. Liksågreit, for stemningen tok seg opp med en gang Clapton dro i gang! Vet ikke hvor gammel han er, men fantastisk at han greier holde på så lenge, og synge og spille så bra ennå. Med seg på scenen hadde han en god blanding av gammelt og ungt som så absolutt kunne sine saker.

Midt i konserten ble kassagitaren dratt frem

Nå er ikke jeg noen Clapton-fanatiker, men dro kjennsel på en del av låtene. Ellers hadde han mye bluesrock som kunne minne litt om Springsteen. Meget moro og livlig, og med maaange gitarsoloer! :D Mot slutten ble det spilt en del gamle klassikere som "Wonderful tonight", "Layla" og "Nobody knows you". Eneste som manglet i mine øyne var "Tears in heaven", men alt i alt var jeg meget fornøyd med konserten! Ikke helt det samme å sette på den piratkopierte dobbelt-plata her hjemme...


Etter konserten var kvelden ennå ung, og vi bestemte oss for å prøve det første og beste vi kom over. Etter å ha gått et lite timinutt uten å finne noe, var vi akkurat på vei inn i en taxi i det Stizzy sa han så noe som blinket 50 meter unna, og at han lovet at det var noe der. Akkurat DET angret han litt på 3 minutter senere, når vi satt inne i et karaokelokale og Stissy ble overfalt av "selskapsdamer". "Skamegå, skamegå, skamegå, skamegå, skamegå" ;D

Stizzy ble mer komfortabel etter å ha byttet plass :D

Etter å ha byttet plass med mer rutinerte Daggi ble det bestemt at vi tok én øl hver før vi gikk. Damene ble sittende, og vi fikk en øl hver. Plutselig var ikke alt så ille lengre, og Stian luftet karaokestemningen med "Stay another day". Etter Andreas fikk avklart at peanuttene på bordet ikke kom til å ruinere oss allikevel, ble det stemningen for en ny runde øl, samt noen flere karaokelåter.

Stian likte at det var damer tilstede.. ;)

Daggi og jeg har som kjent prøvd flere karaokeplasser allerede, og forgjevest prøvd å mase med oss folk. Det blir kanskje litt lettere etter en slik kveld med "New York, New York", "Cotton Fields", "Hotel California", "Bestame Mucho" (ehh..), "Take me home" og mange mange fler :)

Etter Stian fikk avslutte med "My way" og damene fikk ledd seg ferdig, trippet vi videre. Og vi kom ikke ut av bygningen en gang før vi så et skilt hvor det sto "De Crib Club". Det måtte jo testes, tenkte vi, og kom oss omsider inn i en liten heis.

Innestengt i 3. etage

De Crib lå i 4., hvilket betød at vi måtte trykke på alle knappene så vi hvertfall fikk se hva som var i de andre etasjene. 1. etage var fryktelig likt et bordell, eller hvertfall en lang gang med masse dører. 2. etage var det visstnok en restaurant eller noe. 3. etage var det en vegg (!!), eller et skap som dekket for rommet innenfor. "Hey, tenk hvor kult om noen stod der," sa jeg, og vips så var Thomas og jeg innestengt.

De Crib Club (jada, vet den drinken gir homopoeng!)

De Crib Club viste seg å være en meget hyggelig plass! Her var det ganske lite, men bra musikk og hyggelige priser :) I tillegg kom en rimelig skjenkt eier flere ganger bort til oss med gratis tequila;) Der og da skjønte jeg at dette ikke ble noen "liten tur ut", som tidligere forespeilet...

Carlos, eier'n, til høyre. Visstnok fra Jamaica, noe som kanskje ikke kom som noe sjokk ;)

Etter en liten time her dro vi videre til Park 97, en uteplass med flere forskjellige avdelinger. Den viste se å være rimelig sucky når det er lite folk der, men vi fikk da spilt noe billiard anyhow =) Etterpå var det duket for Taco Popo, visstnok en standardplass å spise nattmat, selv om undertegnede aldri hadde vært der før. Smått mette bestakk vi en taxi-sjåfør noen ekstra kuai's så vi fikk alle 5 gjenværende i én taxi.

Ja, det var altså konsert-lørdagen vår :) En av de morsommere kveldene ute, og det blir jo gjerne det når man drar ut og bare ramler inn en eller annen plass=)

Andreas spiller biljard...

Nå er det snart ferie en hel måned får oss her nede, og det er vel reiseplaner på samtlige. Jeg skal til Vietnam i 11 dager, til Hu Chi Minh (eller Saigon som det ble kalt før). Skal møte pappa og finne på et og annet, vil jeg tro:) Gleder meg til å se landet som har myntenhet som heter "dong" ;p Har ikke satt meg inn i hva som er å se der ennå, men regner med det er et og annet fra Vietnam-krigen som kanskje ikke setter amerikanerne i så veldig godt lys. Det kan være moro å se :)

Da er det bare å takke for seg igjen!! Tjobing, heihei!

Ja, åsså et lite musikktips til slutt! Paolo Nutini - These Streets (hele albummet, altså). Ekke no nytt album, men det e nytt førr mæ, og æ anbefal det. Såe, yess! Og der skreiv æ på dialekt gitt!